Skriket overdøvet nok gressklipperen som freste over naboens plen. Døren til badet der jeg sto ble revet opp og inn kom guttungen på 12 år, litt andpusten og spørrende. Stakkaren hadde løpt opp trappen da han hørte det hjerteskjærende skriket fra sin far. Jeg sa ingenting, bare pekte med en skjelvende hånd ned mot de nakne føttene mine og djevelskapet som befant seg under dem.
Han bøyde seg ned og studerte tallene som nesten hadde fått faren hulkende i fosterstilling. Tallene levnet ingen tvil om at det hadde vært en usedvanlig fruktbar sommer, når det gjaldt inntak av både fast og flytende føde. Langt dere nedenifra, rett ved føttene mine kom det nå et flir, tett fulgt av ordene «Pappa, du er feit». Det svei, og utsagnet var som jeg skulle blitt rent ned av en 300 kilos gris. Guttungen ble jagd på dør, matt og frustret steg jeg ned fra vektskålen og sparket den langt inn under kommoden. Tilbake til plassen den hadde ligget hele sommeren og samlet støv.
Dette var altså straffen for å ha gitt blaffen under sommervarmen. Raidet på «Godisfabrikken» i Sverige hadde satt sine spor, samt den kontinuerlige grillingen og ikke minst inntaket av den brune gyldne væsken som har aldersgrense. Det ville i grunn ikke overraske meg om jeg fikk et takkekort fra Heineken bryggeri i Nederland.
Jeg visste at løsningen lå bortgjemt i kjøkkenskapet, denne løsningen innebar dietten som garantert var laget av en sadomachosist, en diett som ville fått slankedronningen Grete Roedes mattips til å virke som enorme gourmetmåltider.
Men kombinert med trening så er den svært effektiv, sist gang den var i bruk raste jeg ned 20 kilo. Riktignok en lang og «smertefull» prosess og ikke minst kostbar, da det medførte at hele garderoben måtte byttes ut.
Så dermed ble tredemølle kjøpt inn og frem fra glemselens skap så vektene dagens lys igjen, og nå tre uker senere har flere kilo forduftet fra legemet. De daglige besøkene på vektskålen har vært en sann glede, sakte men sikkert har jeg fulgt dalende siffer. Men så sa det stopp nå går den verken opp eller ned. Tanken om å slå seg til ro med nåværende vekt ble overveldende. Den illusjonen forsvant raskt, etter at ei god venninne nylig var på besøk.
«Har du lagt på deg?» var noe av det første som kom fra henne, før hun innså at dette var et ømtålig tema, deretter slo hun på påhengsmotoren og rodde samtidig. Men for sent, skaden var skjedd. Dietten som egentlig var halveis tilbake bakerst i kjøkkenskapet ble atter min beste venn og i det stille innførte jeg besøksforbud for venninnen på ubestemt tid.