Det å skille lag med partneren er tungt for de aller fleste som enten er gift eller samboere. Ekstra vanskelig er det, hvis det er barn inne i bildet.
I skrivende stund er min fraseparerte kone og meg i full gang med å fordele innboet. Heldigvis skjer det under en god tone og forhåpentligvis vil det fortsette slik, til alt er fordelt.
Nå skal jeg ikke komme innpå hvorfor og hvordan et ekteskap kunne ende slik.
I følge Statistisk Sentralbyrå, ender det med skilsmisse for omtrent halvparten av alle som gifter seg.
Sist uke brukte jeg en halv arbeidsdag med å springe rundt på forskjellige statlige kontorer, det er en voldsom papirmølle en må igjennom. Bank, Nav, Skatt Sør er noen av stedene som fikk en visitt av undertegnede.
Men tilbake til det med innbofordeling. Jeg har nå innsett at kvinner er flinkere til å spare opp gjenstander og møbler, de tar med seg når man flytter sammen. Gjennom et eller annet skap: Ekteskap eller samboerskap.
Ting som man rettmessig har krav på å ta med seg igjen, uten noen form for vederlag. Og det er forsåvidt greit nok.
Mitt problem nå, er at det må gjøres en rekke dyre innkjøp, for å fylle opp tomrommet.
Og det er nok her jeg trenger hjelp.
Hva i alle dager skal jeg kjøpe og i hvilke farger?
Jeg er like flink når det gjelder interiør som om jeg skulle tegne og forklare en atomreaktors funksjon detaljert.
Dette blir en utfordring, ingen tvil om det.
Og så er det pyntegjenstandene, tror jeg egenhendig har kjøpt nøyaktig to gjenstander i løpet av tiden vi bodde sammen. 11 år.
Riktignok var det en lampe og statue, innkjøpt i Thailand for seks år siden.
Nå vil ikke huset bli tømt for det, men en del forsvinner.
I den forbindelse klarte jeg ikke å la være å være litt skøyeraktig her om dagen. Under en prat om noen Madonna-figurer, som min tidligere bedre halvdel gjerne vil ta med seg, provoserte jeg og sa at de «betydde veeeldig mye for meg» og at de skulle bli stående.
Oppgitt, hoderystende og frustrert samt med et blikk som analyserte galskapen i meg, endte praten om de der og da.
Neste gang eksen kom innom, var Madonnaene fjernet.
Det lå en beskjed til henne om at Madonnaene var blitt «kidnappet» og et krav om løsepenger.
Samt at det var nytteløst å lete etter dem.
Etter en intens liten husransakelse, ble de funnet, bundet og kneblet i kjelleren. For å unngå videre forfølgelse i denne saken, har jeg uten noen videre protester latt Madonnaene skifte hender.
Heldigvis har vi begge omtrent samme sans for humor, så latteren satt løst når figurene kom til rette igjen.
Nå er spørsmålet om jeg skal gjøre det samme med hvitevarene.
Men det er vel ikke noe poeng i å kneble vaksemaskin, tørketrommel, støvsuger og denslags, siden de stort sett går og gneldrer dagen lang.
Helt ulikt min eks-kone…

​

Porsgrunn 4/2 - 2011