​Det må sies at jeg er riktig fornøyd med hva jeg fikk gjennomført nå om helgen. Arvingene har lenge bombardert faren med argumenter på hvor flott det hadde vært med en hund i huset. Dette har selvsagt blitt bestemt avfeid, men maset har likevel fortsatt. Så denne helgen tok far affære, gnålet om bikkje ville jeg ha slutt på. Dermed ble en hund lånt inn, for at ungene skulle få se at det å ha hund ikke bare er lek og moro. Bikkja ankom sent fredag kveld og guttene var i fyr og flamme. Faren var en helt, for dette skulle bli gøy og moro, trodde de. Lørdag morgen la vi ut på den første turen, guttene slåss om båndet og etter å satt opp en liten turnusordning bar det av sted i nabolaget. 11-åringen førte an, mens syvåringen hoppet og spratt i glede med hundeposene flagrende i hånden. Så kom den første avføringsstoppen, ungene kikket med store øyne, for slike mengder bæsj hadde de aldri sett før. Uansett, dette måtte plukkes opp og dette var ungenes jobb. Guttene brakk seg. Far gliste. Totalt ble det fem lufteturer med hunden denne lørdagen og jeg passet nøye på å ta turene når ungene var høyst engasjerte med andre ting. Eldstemann ble sågar hentet hos klassekamerat, for å lufte dyret. Det var ikke så populært og når han ville tilbake dit fikk han beskjed om å ta med bikkja. Den kunne jo ikke forlates. Det ville han ikke, og dermed ble han hjemme, småfurten. Søndag morgen dro jeg “hundeelskerne” ut av sengen klokken åtte. Til store protester, men bikkja måtte jo ut og gjøre sitt. Vi la av sted, hunden, to grinete og gretne unger, samt far. Da bikkja igjen gjorde sitt fornødne, hadde ungene fått nok. Minstemann løp skrikende hjem, mens eldstemann gjemte seg bak en bobil. Det å ha hund var plutselig ikke så gøy lenger. Det var også kun noen timer før moren skulle hente dem, de skulle nemlig til Bø sommarland. Og for å sette kronen på verket, ble ungene orientert om at det neppe ble noen tur dit, for moren ville slett ikke ha med noen bikkje. Dermed måtte de nok bli hjemme med den. Dette var selvsagt høyst upopulært og for å unngå fullstendig småbarnsammenbrudd gikk jeg “høyst motvillig” med på å passe den ut dagen. Så nå er jeg ganske sikker på at det ikke vil bli noe mer mas om hund i dette huset. Tror faktisk ikke de er interessert i noen form for pelskledde dyr og hører jeg antydninger hentes det inn en enda større hund neste gang.

​

August 2012