Lenge leve ÆØÅ

 

Hva er greia? Hvorfor unngår kommende foreldre navn som inneholder de typisk norske bokstavene æ, ø og å? For ikke så lenge siden kom jeg over en artikkel om nettopp dette emnet. Vordende foreldre unngår i stor grad nettopp disse bokstavene når de skal finne et navn til sin kommende håpefulle. Og det spiller ingen rolle om det er jente eller gutt, æ, ø og å er liksom fy! Dette fikk meg selvsagt til å tenke litt, er dette en trend som har blusset opp i senere tid, eller har det pågått en stund og at jeg rett og slett ikke har fulgt med i timen?
Et raskt søk på google kunne dessverre stadfeste at dette har vært et «problem» i flere år. Den første artikkelen om dette «dilemmaet» dukket opp i 2010, deretter ser det ut som det har vært et årlig tema og da gjerne om sommeren. Det må også innrømmes at ingen av mine egne barn har snurten av de typisk norske bokstavene i sine navn. Men trøster meg med at den gang var det sikkert voldsomt populært å bruke de flotte norske bokstavene. Så populært muligens, at vi valgte å unngå populære bokstaver.  
Uansett, ifølge artiklene om dette emnet, så unngår kommende foreldre æ, ø og å da det blant annet kan skape problemer i utlandet og at det kan være vanskelig å lage e-postadresse. I tillegg er «Ryanair» mindre glad i disse bokstavene. «Norwegian» derimot, tar dem imot med åpne armer.
Av ren nysgjerrighet måtte jeg finne ut hvor mange som har samme navn som undertegnede. Og ifølge Statistisk sentralbyrå er det 3608 menn som har det samme fornavnet. I samme slengen sjekket jeg også mitt fars navn (Børre) samt mine brødre (Jørn og Bård). Underveis slo det meg at min far må være veldig glad i de typisk norske bokstavene, siden vi alle har de «sjeldne» bokstavene i våre navn. Men tilbake til statistikken, Børre er mindre populært, kun 1040 heter det. Bård har det tredoblete med sine 3836. Mens Jørn kan skryte på seg hele 5951 personer med samme navn. Med mitt navn havner jeg altså på nest sisteplass i vår familie. Får føye til i samme slengen at de mest populære navnene i 2013 var Filip og Emma, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Men uansett, det ser altså dystert ut for mitt navn i fremtiden. Dette måtte det gjøres noe med, og dermed kunne jeg ikke dy meg da ei kjær venninne fikk sitt barn nummer to og det en gutt. Nå skal det sies at hun allerede hadde bestemt seg for barnets navn, men en kunne ikke gi opp likevel. Dermed ble gave kjøpt inn (bildet) i et fortvilet håp om at hun skulle ombestemme seg. Gaven ble riktignok godt mottatt tror jeg, men dessverre ikke nok til en navneendring. Kanskje jeg bør møte opp i dåpen og gjøre et siste forsøk?
I tillegg kjører jeg en voldsom kampanje på jobben for bokstaven Ø. Her foreslås selvsagt navnet mitt om det er en gutt, og er det ei jente foreslås det prangende navnet «Ørjana». Så langt har det merkelig nok vært uten suksess, men de fleste nikker og synes forslaget er kjempefint, klapper meg pent på skulderen og forsiktig spør om jeg ikke har noe å annet å gjøre.
Det må vel florere av flotte navn med æ, ø og å i seg der ute? Et kjapt søk på nettet kunne stadfeste at joda, det er mange fine navn der ute, som for eksempel: Hæge, Ånund, Åstne, Rønnaug og Øyjon. Men det er ikke bare navn med æ, ø og å som er i faresonen. I følge NRK viser også dobbeltnavn en klar tilbakegang, Tom-Ole for eksempel er helt ute. Det viser statistikken også, kun ni personer heter nemlig det i landet. Men kanskje en vakker dag blir det navnet populært igjen, og da med en liten forandring. Som for eksempel Tåm-Øle, det hadde vært noe det.